9 crimes

For tiden er jeg sløv. Det er slitsomt å føle at man nesten ikke har noe energi, og spesielt siden det ikke er mer enn én uke siden påskeferien. Ille er det at jeg ikke aner hvorfor, jeg bare orker nesten ingenting. Frustrerende.

Anyways; i dag har jeg faktisk bakt kake. Ekstra-ork, men det smaker jo så godt. Jeg har alt for mye lekser, foredrag og innleveringer for tida, og selv om jeg vet jeg burde holdt på med dét så kommer jeg ikke igang. Æsj. Jeg har heller lyst på ferie, kake og glede hele tiden.
Fyrstekake er godt. Nam.

Hva med nedtellingskalender eller noe? Huff, nei. Ikke nedtelling. Jo, på en måte, men bare i mitt hode. Nedtelling til onsdag, jeg gleder meg nesten litt. Gruer meg? Jada. Litt, hvertfall.
Og i mai. Femte mai settes årskarakterer i de avsluttende fag, så håper jeg at jeg ikke kommer opp i fag jeg overfører. Det får jeg vite niende mai, hurra.
Og 30. mai har jeg nesten ferie, avhengig av hvilke fag jeg kommer opp i til eksamen/årsprøve. Uuh.

Jeg bekymrer meg for mye. Æsj, jeg vil ikke bekymre meg.
Jeg har klipt meg. Eller, ikke jeg, men frisøren klipte. Yay. Jeg ble faktisk fornøyd. :D

I dag er det akkurat en måned siden Kent-konserten. Uh, før det likte jeg ikke Kent. Jeg hadde hørt en del Kent uka før, ja, men ikke nok til å like det godt. Yay, jeg synes nesten jeg var litt grei med Emilie da jeg takket ja til å gå på konsert for hennes del. Men hun kom jo fra Norge bare for å se Kent (kanskje litt for å besøke meg også, da. Eh.), så det skulle jo nesten bare mangle. Dessuten har jeg fin t-skjorte fra konserten, så alle er glade.

Om to uker har jeg sett Portishead. Og se på baguettskinkepakka mamma hadde kjøpt i Norge, utløpsdatoen! Den dagen ser jeg Portishead. Oh, som jeg gleder meg. Det blir gøy, om man kan bruke “gøy” om sånt. Jeg kommer ikke til å orke å være på skolen dagene før, og jeg kommer bare til å være oppslukt av Portishead inni hodet mitt en uke i forveien, om ikke mer.

Litt fancy at sikkert den eneste skinkepakka jeg kommer til å spise av i år har utløpsdato samme dagen jeg er på konsert, og spiser garantert ikke skinke.

Apropos det bildet, det er litt freaky at skinke som ble pakket for en måned siden kan spises. Det er lenge. Kanskje det sier nok at bare 83% av skinken er kjøtt, og resten er..eh, ekle ting. Eller, vann er kanskje ikke så ekkelt, men alt det andre burde vært unødvendig i skinke. Tilsetningsstoffer burde ikke vært nødvendig. Uansett, nok skinkesnakk, jeg skal prøve å legge meg tidlig i dag. Og det håper jeg jeg klarer.

Åjadda. Å reise er fremdeles litt stress, selv om jeg burde begynt å bli vant til det. Det er ikke det at det tar så utrolig lang tid, det er bare det at hele reisesystem-tingen er dårlig organisert så det blir så mye venting. Det å skulle møte opp på flyplassen halvannen time før flyet skal gå burde vært unødvendig.

Tog-tog-fly-metro. Yay. Det første toget jeg egentlig skulle ta ble byttet ut med et tog som gikk tre kvarter tidligere – fordi jeg var redd jeg skulle få dårlig tid. Og heldigvis, for hvis ikke hadde ikke jeg ikke rukket det flytoget jeg skulle ta, og siden det er helligdag i dag går de ikke så ofte som de pleier. Likevel fikk jeg 19 minutters ventetid, høhø.
Jeg trodde jeg skulle få hjerteinfarkt på Oslo-toget i dag. Det var skummelt. De som er spesielt interesserte i å vite hvorfor, får spørre meg, for jeg nevner ikke noe mer om det her.

Oooh, på Gardermoen i dag var det nesten ingen mennesker. Det stod tre personer foran meg i innsjekkingskøen, og så betalte jeg bare for én hund på flyet, hurra. Mannen som satt i skranken for Servisair var den samme som satt der i jula, og jeg tror han kjente meg igjen. Litt rart at man kan velge om man vil betale 400 danske eller 400 norske kroner, da.
Ingen foran meg i “køen” til sikkerhetskontrollen. Det var nesten litt nifst, for jeg bruker jo alltid så lang tid når jeg har med to hunder og mac som skal gjennom. Jeg lagde ikke kø, da 8)
Ikke kø på taxfree’en. Strange. Og heller ikke på doene, og det var faktisk ledige seter ved gaten. Flyet var ikke fullt engang.

HURRA! Jeg er nesten ferdig med danskstilen, for jeg fikk skrevet både mens jeg ventet på boarding og på flyet. Jeg føler meg litt flink, og litt business-aktig. Men jadda.

Visste du at det finnes flyvertinner som ber deg om å ta headsettet helt av hvis du har det rundt halsen, selv om du sier at musikken ikke er på?
Ikke jeg heller.

I dag har det egentlig vært ganske bra vær her, og jeg og søsteren min tok oss i den anledning friheten til å gå tur med de tre hundene i parken. Nesparken er egentlig veldig fin å gå tur i, og på mange av bildene vi tok er det nesten litt fjell-preg over.

Hyggelig. Det var sånn ca. ikke kaldt, sett bort ifra på fingrene idet vi tok bilder og spiste påskeegg. Påskeeggene fra Freia vant forresten også påskegodttesten i avisa i dag, hurra!

Vi gikk videre etter ikke så lang tid. Eller, det kjentes ihvertfall ikke så lenge ut, selv om det sikkert var litt lenge. Alma gadd ikke å løpe ut i vannet etter pinnen, haha.
Man trenger uansett pause på tur, da. Benker finnes det nok av i Nesparken, i motsetning til om vi hadde vært langt oppe på fjellet et sted. Og så gliset, da. Smiil.

Jeg tror vi hadde gått

omtrent hundre meter inn i parken da vi fant benk nummer en og satte oss ned for å ta knekken på den lilla kartongen med påskeegg. Kjempenam, hvertfall. Hundene er veldig dårlige følgesvenner hvis man skal sette seg ned på benker når de har bånd på seg, for de surrer seg inn i alt. Yay.

Høhø, jeg fikk siste delen av egget til Emilie, takktakk :D
Emilie er snill. Forresten, det var veldig merkelig at de to skjeene ikke hadde den sedvanlige, orange tapen for å holde de sammen, jeg fikk nesten sjokk da jeg lukket opp lokket. Eh. Neida, men jeg kan jo late som for å ha noe nyttig å si om bildet.

Videre kom vi etter ikke så lang tid, men vi hadde ihvertfall rukket å spise opp alle fire påskeeggene. Ikke at det skal så mye til, for de smaker jo godt, men når man er ute så pleier det å ta litt lengre tid å spise enn vanlig. Og når vi i tillegg hadde kamera å styre med tok det enda lengre tid.
Fordi de i parken har hugget noen trær og gravd opp deler av området, var det en fancy flekk med sammenpresset, flat jord – jeg fikk til å gå på den uten at det ble merker etter skoene mine, hurra.

Benk nummer to, yay. Ser jeg ikke sliten ut? Joda. Veldig, veldig sliten. Man blir nemlig det når man har vært ute på tur i, eh, en time, kanskje? Eller ikke. Men jeg likte bildet likevel, så får du heller laste ned reklameblokkerer og blokkere bildet hvis du ikke vil se noe mer til det. Okei?

Jeg elsker blogginnlegg om unødvendige ting, beklager. Og bildet jeg sa skulle komme av den nye genseren min får komme senere – det er for mørkt til at jeg kan få et vellykket bilde av den nå. xD