9 crimes

Jeg har alltid hatt lyst til å vite mer om psykologi. Da vi for omkring en måned siden leste en tekst på skolen som refererte til Freud og psykoanalysen, gjorde ikke det tankene mine om å prøve og forstå meg på psykologi mer dempet; snarere tvert imot.

Freud er utrolig fascinerende. Jeg har lest noe om ham på biblioteket, og har som tidligere nevnt veldig lyst til å lese “The essentials of psychoanalysis”, som er skrevet av Freud men utgitt med kommentarer fra..var det datteren? “Men hey, det er sikkert for tungt å starte med,” tenkte jenta, før hun kastet seg ut med noe som sikkert er like avansert.
På biblioteket (som jeg forøvrig ikke har lånekort til, æsj for foreldre langt borte) hadde de to bøker jeg tenkte jeg skulle lese før jeg startet på original-Freud. Den første er jeg nesten ferdig med alt. Jeg husker ikke nøyaktig hva den het eller hvem som hadde skrevet den, men den stod i HUS-avdelingen på 13.6, hvis du er interessert i å låne den.

Jo. I går fikk jeg nemlig noe veldig spennende i posten

En bok jeg hadde bestilt fra eBay, nettopp om Freud. I forhold til det jeg allerede har rotet meg borti antar jeg at den er lettlest, men hey; den ser morsom ut. På en god måte.

Og jo, på pakkeseddelen står adressen min; jeg bor visstnok i Benham, og ikke København som jeg tidligere har trodd.

Ja, jeg må det. Og akkurat nå har jeg ikke engang noen grunn for å stresse. Vel, ikke teoretisk sett, hvertfall.
Mattekarakteren min, som er det eneste jeg i prinsippet har hatt grunn til å bry meg om det siste halve året, får bare ha det så fint den kan nå. I dag hadde vi den aller siste matteprøven, og vi fikk tilbake til innleveringer. Det er kun én innlevering som gjenstår før jeg kan bestemme meg for å være ferdig med matte for resten av mitt liv, og den skal leveres fem dager etter at karakterene er fastsatt. Haha, mattelæreren min er fjern.

Onsdag blir hyggelig; skolens 221-årsdag feires på dagen med “bløtkakedag”, og på kvelden er det ØB MGP, altså skolens parodi på MGP. Jeg lurer på om i det hele tatt er er noen som stiller opp for å være seriøse, eller om alle gjør det for å ha det gøy. Uansett, gøy blir det uansett!
Og så skal noen folk overnatte her til torsdag, og siden det er 1. mai skal vi i Fælledparken. Gledeglede, jeg er glad i vennene mine. Nam.

Nå skal jeg late som om jeg rydder. Jeg bør forsåvidt få ryddet noe også, for i morgen har jeg ikke så god tid; jeg vet på forhånd at jeg blir sittende med fysikkrapporten på kvelden. Æsj, haha. :D

Hysj, ikke si at jeg burde sove. Jeg har nemlig ordnet med nytt bloggbanner og -oppsett, og etter noe arbeid ser jeg meg forsåvidt ferdig. For i dag, i det minste (ja, “i dag” og “i går” defineres før og etter søvn, ikke etter tidspunkt.).

Jeg visste at jeg ville ha nytt banner fordi det forrige bare var midlertidig, og i den sammenheng ville jeg også ha et oppsett som passet til. Yay for enkelhet, og jeg liker at jeg på forhånd ikke har bundet meg til en bestemt farge, som for eksempel grønn som i det forrige oppsettet.

Hvis noen skulle undre seg, og ikke gidde å google det fordi teksten i banneret ikke kan kopieres direkte da det er et bilde; sitatet på banneret stammer fra Damien Rices “Older Chest”.

For ti minutter siden stod det skrevet en innledning til et eventyr i denne boksen jeg nå skriver i. Hvorfor? Jeg hadde faktisk lyst til å skrive et eventyr, samtidig som jeg tenkte at den lille historien jeg hadde plassert oppi hodet mitt noen minutter tidligere hadde tatt seg godt ut i en eventyrskikkelse.

“Det var en gang”, startet jeg.
En gang for noe tid siden, kanskje litt over et halvt år, var jeg jenta som alltid klarte å bli ferdig med alt jeg skulle i god tid innen tidsfristen, og jeg hadde aldri noen problemer med å konsentrere meg. Til enhver tid lå jeg et hestehode foran andre når det gjaldt å følge med på lekseplanen, og jeg visste alltid hva som ble forventet av meg. Jeg var effektiv når det gjaldt alt, alltid.
Sånn er det ikke nå.

Det siste stykket tid har jeg til enhver tid følt at jeg har alt for mye å gjøre, og at tiden ikke strekker til; det stemmer kanskje ikke. Jo, det gjør det. I praksis, hvertfall.
Og grunnen tror jeg må være at jeg hele tiden har hatt problemer med å komme igang med det meste jeg skal skrive og gjøre, og problemer med å gidde og ta meg sammen til å gjøre det jeg på forhånd har bestemt meg for å gjøre. På skolen har det heldigvis ikke vært perioder der jeg ikke klarer å jobbe godt, for da hadde jeg ikke klart å følge med i noen fag; leksene får jeg best gjort på skolen.
Hjemme derimot, kan jeg i oppmot en halv time sitte og føle at jeg bare stirrer ut i luften foran meg, uten å få skrevet så mye som sidehoved. Plagsomt til tider, og jeg har funnet ut av at jeg arbeider best på natten. Enda mer plagsomt, spør du meg. På natten skal man nemlig sove.
Ikke bare skriftlige arbeider heller. Til og med det å lese fem sider i samfunnsfagboka har blitt vanskelig, for jeg får rett og slett ikke med meg hva jeg leser. Forferdelig irriterende; hele følelsen er forsåvidt grusom.

De siste to-tre ukene har det dog begynt å snu igjen. Kanskje været har skylden? Solen, som hver morgen trenger seg inn soveromsvinduet mitt, og som har bredt seg ut over hele leiligheten innen jeg kommer ut fra badet?
Vel, jeg har faktisk vært noe flinkere med leksene mine, og tankegangen min har endret seg en smule; «Du trenger ikke å bry deg om dette, Oda. Du skal bytte skole uansett».
Det har vært deilig. Det har vært deilig å bare kunne droppe å gjøre så mye ut av leksene, med (halv-)god samvittighet, samtidig som jeg har satt av hjernekapasitet til ting jeg ikke gidder å bry meg om, eh. Sånn som for eksempel denne bloggen; det er deilig å skrive nettopp fordi jeg ikke må gjøre det. I det siste har det faktisk alltid vært unaturlig ryddig i leiligheten, fordi jeg har orket å ta meg sammen til å sette alle ting rett på plass når jeg har brukt de, og jeg liker å holde på med det.
Igjen har jeg bestemt meg for å ta fatt i noen bøker jeg selv velger utenom skolepensum, og jeg skal klare å konsentrere meg om det jeg leser. Kanskje det hjelper meg på generell basis?

Jeg liker å ha overskudd. Dog har vel så godt som alle i klassen spurt meg om hvordan jeg klarer å alltid ha så mye overskudd og energi som jeg har, men det energinivået er ikke heeelt det samme når det kommer til ting jeg må gjøre. xD