Archive for april 2008


Økonomipakninger+fritid=…

april 23rd, 2008 — 1:03am

Det er faktisk to dager siden jeg lovte meg selv at jeg skulle skrive om mitt lille, fantastiske “eggeeksperiment”, om ikke det begynner å nærme seg tre dager. Uansett; det irriterer meg grenseløst at økologiske egg kun fåes i pakker med ti i. Klarer jeg å spise ti egg?
Sweet dreams.

Det ender alltid med at jeg får egg til overs, og jeg kan jo ikke kaste de. Fordi jeg også var så heldig og hadde litt for mye fritid på..søndag, må det ha vært, bestemte jeg meg for å prøve å koke egg uten skall. Det var en gang en TV-kokk som fikk til det med et veldig godt resultat, men han må ha brukt dirty tricks av noe slag.
Jeg fikk det hvertfall ikke til.

Bilde i posten, men ikke åpne den hvis du har tenkt til å spise mat de nærmeste minuttene. Det så nemlig litt..udelikat ut.

egg

Jeg turte ikke å spise det greiene der, så dere får dessverre ingen advarsler eller anbefalinger når det gjelder smak. Dog kan jeg si at hvis du ikke er særlig begeistret ovenfor eggelukt burde kanskje lage deg noe annet når du blir sulten.

8 kommentarer » | life

Ett knekkebrød, to, tre..

april 21st, 2008 — 4:10pm

Jeg sitter og spiser knekkebrød nå. Økologisk fullkornsknekkebrød fra Wasa, som i og for seg smaker veldig godt, til tross for at jeg ikke er overbegeistret for knekkebrød. Hittil mens jeg har vært på macen har jeg spist fire knekkebrød. Når jeg tenker meg om, så er det mye. Jeg trenger mye mat. Jeg spiser mye mat. Nam.

For ganske nøyaktig én time siden var jeg på rektors kontor; jeg fortalte at jeg hadde tenkt til å starte på Hf til høsten, og lurte på hvordan det var med overføring av karakterer. Det verste jeg vet med sånne samtaler er at folk alltid skal spørre om en grunn til det, og så sier de at det er trist at jeg stopper. Æsj.
Fem knekkebrød.

Nå har jeg det sånn ca. veldig mye bedre. Det letter litt på sinnet, om man kan si det sånn, å fortelle folk om ting som det. Jeg føler meg litt flink nå.
Og så sa rektor at studieveilederen skulle hive tak i meg en gang den nærmeste tiden, bare sånn at de vet at jeg ikke velger feil igjen, og så skal hun også spørre om hvorfor jeg bytter. Jeg vil ikke snakke med studieveiledere.

Seks knekkebrød.

Nå blir jeg egentlig nødt til å skrive tale. Det er ufattelig hvor lite det frister akkurat nå som sola skinner, og jeg egentlig bare vil ut i parken. For én gangs skyld kunne jeg tenke meg å lese en bok som ikke er tilknyttet skolen, og så kan jeg ikke det.
Syv knekkebrød.
Hva skal jeg skrive tale om? Dansktimen i morgen kan bli en ypperlig anledning for meg å fortelle at jeg kommer til å slutte på skolen min og heller starter et annet sted, men jeg vet ikke om jeg tør. Hvordan skal jeg si det.
Takketale blir litt sært. Jeg kan prøve å få nevnt det på en eller annen snodig måte, da. Ingen lærere vet det ennå, tror jeg. Kanskje bør jeg fortelle de det, hvertfall i de to fagene der alle mine innleveringer blir merkelige for tiden. Kremt.

Åtte knekkebrød.
Jeg har handlet mat i dag. Å gå og handle alene er faktisk en av de morsomme tingene med å bo alene, synes jeg. Kjøleskapet mitt ble fyllt opp med frukt og deilig mat i dag, nam. Jordbær er nam. Dessuten har jeg en sitronsaft som smaker veldig godt i kjøleskapet mitt. OG appelsinsaft. Hah!

Ni og et halvt knekkebrød. Burde jeg ikke blitt mett snart?

Om nøyaktig to uker har jeg ingen mulighet for å endre på standpunktkarakterene mine i matte. Ikke samfunnsfag, musikk eller fysikk heller for den saks skyld, men det er kun matte jeg skal ha med meg videre. Skummel tanke. Rektor sa forresten at jeg fikk en protokollutskrift fra ØB jeg skulle ha med til min nye skole, yay. Jeg håper det står 12-12 på den i matte, for det var det jeg hadde i mars.
Det gjør sikkert ikke det. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha tolv; det må være i forhold til resten av klassen.

Elleve knekkebrød. Er det ikke merkelig at jeg ikke er mett, snart? Bør jeg stoppe, til tross for at jeg fortsatt er sulten?
Tolvte påbegynt, og med det sier jeg takk for at du leste, mens jeg tar med knekkebrødet mitt og går min vei.

Takk for maten.

4 kommentarer » | life

Drømmer er sært.

april 20th, 2008 — 12:51pm

Jeg er hvertfall ikke i tvil om at drømmer (ja, de på natta) er et av de fenomenene som virkelig er spesielle. Hvorfor drømmer man?
Aner ikke. Kanskje fordi man når man drømmer får gjort/tenkt ting man enten ikke vil eller er i stand til i våken tilstand. Hvis jeg ber deg om å nevne en av de mer sære drømmene dine, skal det mye til for at du kunne svaret at de ikke finnes.

Mine drømmer er spesielle. Det var ikke lengre enn to-tre måneder siden jeg aldri kunne huske hva jeg hadde drømt da jeg våknet, men nå husker jeg de ofte. Spesielt i helgene.

Drømmene mine skribles ned i et passordbeskyttet Word-dokument. Praktisk, for om noen hadde fått tak i det og lest det måtte de trodd at jeg var gal. Korte skriblerier om hver drøm. I dag passerte dokumentet 1500 ord.
Poste utdrag her, sier du? Neppe.

Dog kan jeg fortelle at en av de særeste drømmene som ikke har vært særlig perverse (med forbehold om at Freud ville ment noe helt annet) hadde jeg i natt; jeg drepte en pedofil mann ved å helle femten kilo hundemat over hodet hans, mens en annen skjøt med vannpistol på ham. Omstendighetene trenger vi ikke å gå nærmere inn på, synes jeg.
Du bør skånes, og dessuten så er jeg redd noen vil prøve å tolke det. xD

Sånn halvveis offtopic; jeg har bestemt meg for å lese “The Essentials Of Psychoanalysis” av Freud, og jeg gleder meg.

2 kommentarer » | life, tanker

Hundedag?

april 19th, 2008 — 8:39pm

eatyoured

Jeg har tatt noen bilder av hundene i dag, og jeg føler meg egentlig ganske flink; det er lenge siden sist gang de ble tatt bilde av. Tiden går så fort, men jeg vil jo gjerne ha bilder av de, selv om jeg ikke gidder å dra frem kameraet.

Seda fyller ett år i dag. Gratulerer med dagen, Seda!
Hun oppfører seg som en valp. Bare se så ertete hun er på bildet over, søtingen. Jeg er glad i henne; og Josefine, for den saks skyld, men hun har ikke bursdag i dag. ^^ Bildet nedenunder er av Josefine, mens hun ligger i sola og halvsover. Beklager vinduene, eh. De ser stygge ut, men ble faktisk vasket i går xD

sovered

kakered

^Her later Seda som om spist bursdagskake. Det hun ikke visste, var at kaken egentlig bare var Josefine som ertet henne.

Og til slutt; to gode venner. Jeg tror de trives veldig godt sammen, det ser hvertfall sånn ut ^^ [Selv om jeg sikkert kunne fått bilder hvor det ser ut som om de faktisk mener det litt mer enn på dette xD]

vennerred

[Jeg har lekt med Photoshop. Jeg vet ikke om jeg ble fornøyd med resultatet eller ikke, men det var hvertfall de bildene jeg valgte å poste, i stedet for originalene. Be happy! ^^]

6 kommentarer » | life

Alkymisten? Ja takk til pseudovitenskap.

april 19th, 2008 — 3:13pm

«Alkymisten plukket opp en bok som en i karavanen hadde med seg. Omslaget manglet, men han fant snart fram til navnet på forfatteren: Oscar Wilde. Han bladde litt fram og tilbake før han stanset ved en fortelling om Narkissos.
Alkymisten kjente sagnet om Narkissos, den vakre yndlingen som hver dag gikk ned til en innsjø for å se sin egen skjønnhet i vannspeilet. Så betatt var han av seg selv at han en dag falt ut i vannet og druknet. Der han hadde stått, vokste det opp en blomst som fikk navnet narsiss.
Men det var ikke slik Oscar Wilde lot historien ende.

Han skrev at da Narkissos var død, kom oreadene – skogens nymfer – ned til innsjøen og så at den ikke lenger var en ferskvannssjø, men en pøl av salte tårer.
– Hvorfor gråter du? spurte oreadene.
– Jeg gråter over Narkissos, svarte innsjøen.
– A, vi skjønner godt hvorfor du gråter over Narkissos, sa de. – Du var jo tross alt den eneste som fikk se hans skjønnhet på nært hold. Vi måtte alltid løpe etter ham gjennom skogen.
– Men var Narkissos vakker? spurte innsjøen.
– Hvem skulle vel vite det bedre enn du? svarte oreadene forbauset. – Når alt kommer til alt var det jo ved dine bredder han knelte hver dag.
Sjøen var taus en lang stund. Til slutt sa den:
– Jeg gråter over Narkissos, men jeg visste ikke at han var vakker. Jeg gråter over Narkissos fordi jeg, hver gang han knelte ved mine bredder, kunne se speilbildet av min egen skjønnhet i dypet av hans øyne.

«For en vakker historie,» sa alkymisten til seg selv.»

Alkymisten skal leses. Siden du nå (forhåpentligvis) har lest prologen, kan du like gjerne starte på resten av boka i dag. Hvis alkymi er pseudovitenskap, sånn som noen i dag påstår, vil jeg likevel mer enn gjerne høre mer om det; i så fall i form av poesi.
[Hurra for copy- & pastefunksjon fra gamleblogg. Denne trengs i bloggen min.]

11 kommentarer » | life

Tilbake til toppen