Ting jeg skal gjøre før jeg dør.
Jeg velger å innlede denne posten med å si tusen takk til den personen som inspirerte meg til å skrive en sånn liste. Innerst inne tror jeg det er godt for meg, selv om jeg også bare kan tenke «ey, nei, det trenger vel ikke jeg?».
Min liste ble veldig personlig, egentlig. Jeg kunne valgt å passordbeskytte dette innlegget og poste hele lista, kun med noen få endringer, men i stedet lar jeg det være åpent. Kanskje jeg vil at folk skal ha mulighet til å få et lite innblikk i hvilke ønsker og tanker jeg har om livet? Eller kanskje fordi jeg rett og slett ikke klarer å være 100% ærlig med lista, selv om den hadde vært passordbeskyttet, og derfor velger å skjule mesteparten av lista fordi jeg vil unngå passordetstyret. På den måten er jeg nemlig også hyggelig med de av dere som ikke tør å spørre om passordet. :)
Listen min er delt i to; den ene halvdelen befinner seg i et worddokument, og den andre halvdelen har jeg nedskrevet i Moleskinen min. Hovedgrunnen til at den er todelt finnes i mitt hode; ubesluttsomheten min.
Det jeg ser på som det viktigste, og de ting jeg håper jeg ikke har lyst til å la være med å gjøre, skrives varsomt ned i Moleskinen. Ingenting i den boka forsvinner. Det er trygghet.
I Worddokumentet finnes den komplette lista, og de fleste av punktene som står i Moleskineboka, finnes der også. Microsoft har gjort det alt for lett å endre det man skriver i Word. Ett tastetrykk, så har jeg én ting mindre å gjøre før jeg dør. Logisk nok er de fleste punktene på denne lista, med unntak av de som også finnes i Moleskinen, skrevet ned på impuls.
Joda, praktisk. Men før-jeg-dør-lister bør bestå, og punktene bør strykes ut når man har gjort det, ett etter ett punkt.
Word bruker ikke særlig lang tid på å åpne dokumentet, når jeg først finner det nedgravd i alle andre unødvendigheter på harddisken. Et hurtig blikk på dokumentdetaljene forteller meg at det er omkring syv uker siden sist gang det ble endret; 8. april.
Passordet for å åpne det. Husker jeg det? Såklart jeg gjør. Det må jeg aldri glemme, og det skal vel mye til for at jeg en gang gjør det.
Når jeg nå, parallelt med skrivingen av dette blogginnlegget, skummer igjennom lista, tror jeg jeg lar være med å poste hele punkter. Dog kan jeg fortelle dere at de fleste av punktene handler om relasjoner, og livsnyte-ting. Hvertfall i mine øyne. Sånn som å ligge i gresset og se på skyer. Sitte på en benk i flere timer. Sykle bakerst på tandemsykkel, og overlate den velkjente kontrollen over å alltid vite hvor vi skal til en annen. Droppe søvn en hel natt til fordel for hyggelige samtaler, uten å tenke på søvn når sola er på vei opp igjen. Løpe ute i regnet i en skog, riste i trærne og kjenne regnet renne gjennom håret. Uten å nødvendigvis være fem år gammel.
Jeg vil ha mulighet til å gjøre flere ting uten å tenke så mye på samvittigheten, og jeg vil våge mer.
Av det mer konkrete; jeg skal på interrail før jeg dør, helst før jeg blir gammel. Jeg vil oppleve verden.
Hva med deg?
Kategori: life | Tagger: lister, mål, opplevelser, tanker 16 kommentarer »
mandag 26. mai 2008 klokken 20:19
Fantastisk flott innlegg, nok en gang!
Før jeg dør:
- Reise til Australia, Afrika og Amerika. Jeg vil også oppleve verden, men thoroughly og med gode netters søvn. Interrail passer ikke for meg, fordi jeg blir grumpy av å traske rundt med en svær sekk på ryggen og å sove i ungdomsherberger og å bare være 2-3 dager på hvert sted.
- Gjøre en forskjell i verden.
- Redde noens liv.
- Den store klisjéen: Hoppe i fallskjerm.
- Lese War and Peace (skal starte snart – prøvde en gang da jeg var 12 år gammel, men… jeg var 12 år gammel)
- Se Lion King (ikke le)
- Få barn som verdsetter livet og har god selvinnsikt/bli en flink mor.
- Bake en vellykket Verdens Beste.
mandag 26. mai 2008 klokken 20:43
Igjen; takk ^^
Fin liste! Det med å reise og gjøre en forskjell i verden tror jeg er viktig, hvertfall for meg, hvis jeg skal klare å slå meg til ro senere i livet. Og selvfølgelig skal jeg ikke le av Lion King-punktet :D
Og jeg tror du vil bli en god mor. Haha, det virker så rart å gi sånne “kompelimenter”, men likevel. Du er så..sterk, på en måte. Eller jo, du er det. Og du bryr deg, virker det som.
mandag 26. mai 2008 klokken 20:45
[...] 26, 2008 av Emilie Jeg fant et innlegg i Celines blogg, og ble inspirert. Dette blogginnlegget handler nettopp om hva en skal gjøre før man dør. [...]
mandag 26. mai 2008 klokken 20:57
Emilie: Søting!
mandag 26. mai 2008 klokken 21:02
Interrail, det skal jeg og Philippe på en dag!
mandag 26. mai 2008 klokken 21:06
Jeg tror det er utrolig lærerrikt, og at man møter mange hyggelige folk. Allerede nå gleder jeg meg. :D
tirsdag 27. mai 2008 klokken 00:39
Før jeg dør vil jeg sitte på stranda mens jeg spiller akustisk gitar.
Det er det eneste jeg kommer på akkurat nå.
tirsdag 27. mai 2008 klokken 01:02
Daniel: Først av alt; velkommen. Så vil jeg si at det å sitte på stranda med gitar, uavhengig om man spiller selv eller ei, er fantastisk hyggelig.
tirsdag 27. mai 2008 klokken 16:13
soperkool :D
onsdag 28. mai 2008 klokken 10:11
Interrail virker enormt spennende! Tenk hva man kan oppleve? Familien min har aldri vært mennesker som har likt å reise, så jeg har sett minsteparten av verden, for å si det sånn. Jeg gleder meg til å kunne reise til spennende steder, til og med etter hverandre. Det starter med min første ordentlige tur utenlands denne sommeren, nemlig til London!
onsdag 28. mai 2008 klokken 13:53
Neda: Aw, du får hvertfall mulighet til å reise mer når du blir eldre; London er et fint sted å starte :D
onsdag 4. juni 2008 klokken 15:24
: D
onsdag 4. juni 2008 klokken 17:27
Du aner ikke hvor mye jeg gleder meg! Jeg er 18 snart! :D
onsdag 4. juni 2008 klokken 17:40
Aww, hvor starter du? xD
onsdag 4. juni 2008 klokken 20:29
Med å reise mener du? Vel, mitt aller første stopp er jo til London allerede denne sommeren! Men etter det blir det Roma, tenker jeg. :D
onsdag 4. juni 2008 klokken 21:05
London vet jeg, men tankene om hva jeg egentlig mente forsvant litt. Haha. Eh.