9 crimes

Mens søsteren min sin telefonregning denne måneden har oversteget tusen kroner, er jeg i ferd med å slå meg til ro med at mobilen min ikke virker i utlandet – i hvert fall har det spart meg for en god del (unødvendige) utgifter, og jeg har i stedet fått råd til andre ting.

Boken jeg hadde kjøpt før avreise, med hundre sudokuer, er nærmest fillete, og ikke én oppgave er uløst. Selv om jeg føler ferien går mot slutten fordi vi om et par dager får besøk, er det faktisk over halvannen uke igjen. Kjenner jeg meg selv rett, rekker jeg ikke å lese ferdig de to bøkene jeg hadde med ned hit likevel. Jeg klarer ikke å lese her.

Når det gjelder musikk regner jeg med å være passe lei av både Band Of Horses, Kings Of Leon og Tortoise når jeg kommer hjem, men det går. Jeg vil bare hjem. Og Beatday, Beatday.

Pst. Minibanken gav meg førti euro fra en konto jeg trodde jeg tømte for to uker siden. Yeah.

Klokka er halv tre på natten, og av alle tider er det akkurat nå jeg finner ut av at jeg har lyst til å fylle bloggen min med et passe unødvendig innlegg. Les, eller la være.

Over halvdelen av sommeren har passert, og jeg har kun litt over to uker igjen å tilbringe her nede i Spania. For min del kunne reisen hjem strengt tatt vært foretatt i går, for jeg har oppnådd stort sett det jeg har hatt lyst til her; FIB har vært, og det var fantastisk. Lommeboka og kontoene mine er tømt, til fordel for en hel del nye ting inkluderende en hel del nye klær, 80 liters ryggsekk og telt (åjadda, snakker om turmenneske). Jeg har tilbrakt litt for lite tid på stranden, men da jeg ikke synes selv at jeg blir brun, gjør det ikke noe. Jeg har løst i overkant av åtti sudokuer, og burde finne på noe bedre å gjøre. Pft, jeg er glad jeg har med macen, til tross for at alt som heter internettilkobling er langt utenfor rekkevidde.

Jeg har flere myggestikk som klør enn deg, så.

I går da vi ankom strandhuset, var det første jeg la merke til etter å ha satt mine føtter på terassen den fantastisk store gummiplanta som nærmest var ikke-eksisterende i fjor. Som bildet under viser, skygger planta i skrivende stund store deler av terrassen.

[Bilde kommer visst aldri, siden dataen døde.]

Ja. Altså, planten er over tre meter høy. Klarer du å gjette hvor høy (eller er lav mer riktig?) den samme planta var sist sommer? Hm. Skulle jeg gjettet, hadde jeg sagt omtrent en halv meter.

Hvordan i all verden kan en plante nå den høyden på omtrent et år? Det er det ingen av oss som har klart å tenke oss fram til. Det eneste gummiplanta har fått er nemlig såpevann fra oppvasken, og gjødsel er fjernt i tankene våre.
Og sol. Planter i Spania får mer sol enn en norsk rosebusk får i løpet av hele livet sitt, så der er kanskje et poen.

Lala, jeg er i Spania. Det er varmt, jeg har ikke internett, jeg har mac, og jeg har saa langt skrevet to innlegg til bloggen, men de blir ikke posta foer jeg faar internett paa macen. Jaja.

Jeg faar ikke ladet mobilen min, drittinternettcafé (som ikke engang klarer aa skrive saernorske bokstaver), men ellers har jeg det vel fint. Oeyet mitt er oedelagt fordi jeg har solkrem i det, og jeg maa kjoepe ny klokke.

Haha. Jeg skriver rotete, jeg gidder ikke aa vaere her lenger.

Ha en fin sommer videre.