9 crimes

jeg har gått rundt med sår på kneet som har svidd i hele dag, jeg har tenkt blåmerke, men neida. teit metallkant på trappa, men jeg elsker den litt likevel, fordi jeg kan whine over kneet hvis jeg ikke gidder å vaske opp, eh, not.
dessuten er jeg så tøff at jeg ikke har plaster på, fordi jeg er stor jente.

nå er jeg smått rastløs.

mennesker ble ikke lagd for å være i stand til og gå opp trapper til fjerde etasje hver morgen, og særlig ikke når trappene er beskyttet med stålkanter og andre unødvendige ting. altså. kanskje mennesker er det, men ikke jeg. på vei til skolen er det typisk meg å snuble, og trappene gjør det ikke særlig mye bedre.

jeg har sikkert stort blåmerke på kneet, også svir det. :(

for nitten dager siden gjorde jeg det offisielt at jeg skulle spare til D90 før sommeren, og jeg følte meg egentlig ganske sikker på at det ikke skulle gå så veldig bra.

nå, så lenge etter at jeg faktisk har funnet ut hvor bra det funker å leve for under femti kroner dagen, er jeg litt mer optimistisk. akkurat nå kunne jeg kjøpt et kamera som kostet 4000 kroner, hvis jeg spiser av jobb-pengene og bruker stipendpengene på kamera, og ikke omvendt.

jeg har til og med unnet meg cafébesøk.

jeg gleder meg.

når sant skal sies, tok det kortere tid å sage over sofaen enn på forhånd antatt. dessuten var det mye lettere å sette den sammen enn vi hadde trodd, og takket være de manglende sprinklene i sofaen, er den nesten uskadet. litt lettende å vite at den er inne i leiligheten, har det fint og får slått seg til ro.

i dag skal jeg rydde på plass ting inn i den flyttede hylla, og rydde. så blir det fint, håper jeg. og kanskje det kommer etter-bilde, dessverre tenkte jeg ikke på å ta bilder av en halvveis istykkersaget sofa.