9 crimes

dansk melkesjokolade smaker ikke særlig godt hvis du velger å spise det som man spiser freia, men inni boller smaker det veldig godt. hvertfall når bollene også i seg selv er kjempegode.

enkelte dager føles alt så ufattelig feil. bare det å få sko på beina fører til at man så sløvt går ned trappene og trasker tungt avgårde betyr at noe kunne vært annerledes, for vanligvis tar de mangemange trappetrinnene så mye kortere tid. å vri om låsen på døra til oppgangen går som vanlig smertefritt selv om låsen og dørhåndtaket skal vris om med én hånd, men for første gang på lenge er det sånt jeg vier tanker til. også trinnet ned til gata legger jeg merke til, selv om det pleier å bare være minihundene og random damer på nitti år som misliker det.

ute er det fint. mørkt. såklart har matbutikken stengt på dette tidspunktet av døgnet, men 7-eleven er ikke langt vekk når man bor midt i en by. litt mer tankefull, dog uten grunn, trasker jeg nedover gaten, og før jeg har gått sytti meter har jeg nådd halvveis. sentralt, var det visst noen som sa. som alminnelige kvelder i ukedagene er ikke 7-eleven akkurat overfylt, og etter å ha satt føttene på innsiden går det opp for meg at det neppe kan ha vært fantastisk mange folk der senere på kvelden, heller; assistenten sier hei når jeg entrer butikken.

selv på dager der det aller meste føles feil, er det godt å komme ut av 7-eleven bare én krone fattigere, og med en gjærpakke i lomma. tanken på nybakte boller om et par timer slår aldri feil, og jeg trasker hjem samme vei som jeg kom fra, bare litt mer lettet.

etter å ha likt alles statusbeskjeder på facebook i hele dag, trapper jeg dagen ned. jeg ønsker å vise dere et fantastisk bilde av hvor smashing jeg ser ut etter ca. femten kanelboller, en halv liter kakao og fem timers utrolig ineffektiv stilskriving med kent som soundtrack;
(mamma: ser du at blomsten i bakgrunnen lever? :D)

josefine prøver å herme etter meg (//det første bilde fra kameraet tatt med blitz)

og seda prøver å fortelle josefine og meg at vi egentlig bare er skikkelig teite og litt smått overtrøtte, og burde gått og lagt oss.

etter å ha stukket hodet inn døra på postkontoret og såvidt rukket å trekke en kølapp, er jeg litt småirritert på meg selv; hvorfor skulle jeg absoultt ikke ha stått opp da postmannen kom på døra i dag tidlig klokka ni?
det er ikke helt min stil å møte folk som ringer på døra i med sovesveis og morgenkåpe, men etter å ha funnet ut at det var 54 som ventet foran meg i køen på postkontoret, kan jeg vel heller angre.

har danskene virkelig ikke annet å gjøre enn å gå på postkontoret i påska? når jeg er på postkontoret halv fem på hverdager, trekker jeg kølapp et sted mellom 400 og 500, tror jeg vel. nå hadde den rukket å starte tellinga på nytt, og jeg fikk kølapp 234. takk’a.

jeg har hvertfall bedre ting å gjøre enn å vente halvannen time på postkontoret (selv om jeg må si jeg er skrekkelig nysgjerrig på hvem som har sendt meg et brev som er så stort at det ikke har plass i postboksen). jeg har sydd hull i en t-skjorte, i tightsene mine, og nå skal jeg ta frem symaskina, tenkte jeg. i tillegg har jeg bakt brød, vært i parken, vært på apoteket (kølapp 666, hurra!), handlet, spist middag som nesten ble svidd fordi jeg fiklet med kameraet, og vasket håndklær.

se, jeg fant sånn actions-greier til photoshop som får brødet mitt til å passe inn i sånn reklame med slagord “samme oppskrift i hundre år” :D

hei. jeg pwner silje, for jeg har TO kanelboller i stedet for én kjeks i øyet.