9 crimes

solnedgangen var visstnok veldig fin i dag, men fordi jeg drakk kaffe med kristoffer på tjili, så jeg den ikke. det gjør ingenting at jeg gikk glipp av solnedgangen.

til neste år skal jeg ikke ha musikkeksamen, jeg skal ikke ha spansktimer, og jeg kan velge om jeg vil ha psykologi- eller fysikkarakteren min på eksamensbeviset. gleder meg til å gå med stygg hatt.

glede er å avtale cafédates når man vet man burde vært på skolen.

mennesker er så dumme. jeg forstår nesten ikke at det er mulig å være så blåst som enkelte er. unnskyld her, altså, hvis du tror du er dum, men såvidt jeg vet leser ingen desidert dumme mennesker bloggen min.

• kjøpe blyant
• kjøpe kikerter
• gå på apoteket
• bestille moleskines
• støvsuge leiligheten
• sjekke saldoen på kontoen
• komme igang med kjemilesing
• hente kjemirapporten min på skolen

klokka er halv ti, og kun halvparten av tingene på lista er gjort. det gikk galt da jeg etter kjemilesing rømte  på café. wasabierter, gratis malacogodteri og fem nye plagg hadde jeg med meg hjem, og nå har jeg kost meg med house og uforklarlig vondt i magen en stund. sånn hvis du lurte.

akkurat nå lurer jeg litt på når japanerne har ferie. ikke fordi jeg skal få besøk fra japan, eller noe, men fordi jeg synes de har befunnet seg overalt de siste dagene. og helgetur til københavn er vel ikke noe de fleste japanere tillater seg.

på højbro plads klarete en random japaner å fange tre bilder av meg, som jeg hørte. alle vet jo at japanere har kamera, men jeg har ikke tenkt over det så mye før, altså. såklart lurer man på hvorfor man blir tatt bilde av, sånn helt randomly. kanskje fordi jeg så typisk dansk ut? he-he. fail.

litt senere ble jeg stoppet av én som lurte på hvilken fin kirke han hadde sett langs vannet. nå kjenner ikke jeg kirkene i københavn særlig godt, men en fin kirke jeg har sett som lå langs vannet er denne, så jeg gav han veibeskrivelser til den;

sist, men ikke minst, til og med på caféen var det masse japanere. ikke “masse” som i japanere på begge sidene av meg, men jeg telte minst tolv, fordelt på fem bord. og så snakker de jo så høylytt.

dette er hva man kan forvente å finne av trådløse nettverk hvis man sitter på café i nærheten av møllegade på nørrebro i københavn;