]]>
særlig friheten spiller en stor rolle. jeg har lest ordensregelementet til skolen lillesøsteren min starter på til høsten, og bare tanken på å ha så mange regler gjør meg skremt. året som har gått har jeg hatt kardemommeloven i bakhodet uansett hva jeg har gjort, og det har fungert veldig fint. ved å følge kardemommeloven har alle de andre på skolen det fint, og det er vel nesten den eneste regelen vi har her; å respektere andre, og oppføre seg fint ovenfor de. å komme for sent får ikke direkte konsekvenser, for eksempel, mye mer går på ansvar for seg selv og frivillighet. jeg kunne ikke trives bedre.
å følge ordensregler har aldri vært noe jeg har slitt med. heller ikke det å oppføre seg fint selv om regler er fraværende. jeg tror dét er ett av argumentene jeg har til at anarki burde fungert; hvertfall føler jeg mer ansvar ovenfor fellesskapet når det i prinsippet er frivillig. bare det å få fraværet sitt over tre år på vgs ført på vitnemålet – det å ikke få det er skikkelig fint og betryggende, og for meg fører det ikke til mer fravær.
gagagahga. jeg liker skolen min, jeg.
mens folk på facebook og andre steder whiner over prøver, innleveringer, fremføringer, lekser og karaktermas og sånn, opplever jeg ikke så mye til det. de eneste prøvene jeg har hatt etter at jeg startet var såkalte screeninger, som “bare” skulle se hvordan klassens faglige nivå er. jada, men vi har innleveringer. dog vil jeg se på de som mer interessante enn det jeg tror mange andre sine er, og jeg liker stiloppgavene vi har fått i år mye bedre enn de jeg fikk forrige skoleår, da jeg gikk på en annen skole. hey, vi kan levere oppgaver for sent uten å få fravær. frem til onsdagen etter neste ferie, faktisk. karakterer har vi ikke, og lekser er det ikke overveldende mye av.
i timene synes jeg vi arbeider ganske variert, og jeg synes igrunnen den greia med at elev og lærer skal være “likestilte” følges ganske godt. jeg elsker den uhøytidlige tonen i samtaler i klassen, og jeg elsker enda mer at samtaler om hvor mye strutser koster og hvordan aper er som kjæledyr ikke er sjeldne. gruppearbeide er bare hyggelig, dog litt ineffektivt til tider, men det ender alltid ut i noe – er det fremføringer, så er det mye mer samtalepreg over det enn det jeg har vært borti tidligere. for eksempel kan et prosjekt om vannverk munne ut i at en elev fikk avkreftet sin myte om at skogsbæryoughurt var basert på ett spesielt bær, og det er jo ganske viktig å ta med seg senere i livet.
hey, jeg tror kanskje ditt inntrykk av skolen blir litt glorifisert av det jeg skriver. jeg føler litt det er verdt det også, egentlig, som sagt kan det nok ha noe med at jeg liker skolen så godt. hvorfor jeg liker det? jeg elsker frihet. jeg elsker at jeg selv må ta mer ansvar for det jeg gjør, og jeg nyter at det ikke står en autoritær lærer rett over deg hele tiden og passer på at du gjør som du skal.
]]>
skolen jeg går på blir sett på som spesiell på mange måter. ikke helt uten grunn heller, med tanke på at noe av målet skolen har er å sette fokus på alternative arbeidsmetoder, felleskapet og ting det ikke helt er plass til i den alminnelige skolen. nå kommer jeg ikke til å drøfte hvordan det er i realiteten i forhold til hvordan skolen har som mål at det skal være, men det var vanskeligere for en skole som det frie gymnasium å fortsette i de baner de hadde fulgt i mange år da gymnasiereformen kom i 2005.
det jeg forbinder mest med skolen er skolemøtet, morgenmøtene, veganerkantine og graffiti på veggene. frihet, noe hippie-preg over det meste, og fellesskap men likevel individualitet. rektoren har ikke mer makt enn andre på skolen, alle beslutninger tas på skolemøtet om torsdagene, og alle er med på å bestemme. daglige morgenmøter brukes til beskjeder og utvalgsmøteinnkallinger. kantina er, ettersom elevene og lærerene har bestemt det, vegansk. ikke er det særlig dyrt heller, 10 kroner for å spise seg mett på varm, deilig mat kan folk overskue. og man forsyner seg såklart selv.
regler er det få av. restriksjoner over hvilke vegger vi får lov til å terrorisere eksisterer, men nøyer seg med å forhindre større malerier i å bli overskrevet. alle på skolen er “vi”, og sammen har vi ansvar for det meste. vasking av skolen er overlatt til elevene, og ansvar for skolen også mye på samme måte. ansvar for skolegangen også; i mye høyere grad enn andre skoler jeg har gått på. ditt problem om du ikke gjør leksene dine. noen tar det kanskje litt bokstavelig, og burde vel vurdert noe annet enn skole akkurat nå. dem om det. tilsnakk er det lite av, og i skrivende stund kan jeg se åtte føtter på pultene. læreren sitter heller på bordet enn på stolen.
vi har ikke karakterer, men dog får vi en mye bedre evaluering og tilbakemelding på stiler og rapporter enn jeg har fått på andre skoler.
jeg er hf’er. det innebærer, i motsetning til gymnasieelevene, at jeg skal til eksamen i alle fag. det er deilig – ikke eksamenen, men at læreren har ansvar for at du skal lære ting, i stedet for å hele tiden måle og analysere dine evner og innsats i timene.
og et bilde av silje, fordi..jeg likte bildet, og silje går på skolen.
nå jeg skal sitte på gangen i to timer for å feire at jeg ikke har matte. mellomtimer når resten av klassen har matte er pretty annoying, men jeg kan fryde meg i uke åtte, for da har jeg best timeplan.
egentlig er ikke gangen så ille, for lyset i klasserommet slår seg av hvert femte minutt fordi det hater oss (strømsparing <3). dessuten kan jeg gå og kjøpe pistasjenøtter når jeg vil, for jeg har med god mat i dag som trenger pistasjenøttesmak.
]]>kl. 9.07, mandag morgen. elev vs. lærer:
elev: kan vi ikke få røykepause snart?
lærer: du bør skjønne at det er en viss flow i dette, så vi venter litt.
elev: men jeg er full, jo.
lærer: nåh, går man også i byen på søndager?
dessuten kom hele 57% tidsnok til å vise seg i første time i dag. ehheeheh. 14% av klassen var der halv ni <3 neste år blir sikkert gøy.
]]>