9 crimes

jeg er godt klar over at bloggen min allerede har beveget seg inn i mørket, men jeg tenkte kanskje det var på tide å skape litt liv her igjen. jeg har det fint for tiden, så vet dere det, men jeg føler igrunnen ikke at jeg har grunn til å skrive alt jeg gjør til enhver tid her. men hei igjen.

siden sist har jeg hvertfall blitt medlem på cinemateket, jeg har spist mye is og jeg har vært mye ute. ute er fint, folk er fint.

jeg beundrer gamle folk som tar med seg avisa si til en park som kanskje ikke engang ligger nærme hjemmet, leser den grundig igjennom, og deretter går hjem igjen. kanskje stamkaféen besøkes på vei hjem, hva vet vel jeg.
når jeg tar med meg boka mi og leser andre steder enn hjemme, blir det aldri det samme.

bilder som dette gjør at jeg får lyst til å rane en bank og kjøpe meg supermakroobjektiv, og deretter gjemme meg for politiet i botanisk have fra klokka ni om morgenen til de stenger klokka fire. i stedet for å være på skolen, ja, for der finner jo politiet meg.

sånn her kan en fin vårdag se ut. sommerdag også, igrunnen, men ikke likevel. det er det vår, for trærne står i blomst. å ligge i gresset med en god bok og ha en hel kurv med jordbær foran seg. det er dét hun gjør.

det er så fint å bare gå og gå og gå i flere timer, uten egentlig å skulle et bestemt sted. uten å ha et tidspunkt der man skal være et annet sted, og uten egentlig å ha noe annet mål enn å se.