9 crimes

Nyttårsaften var fin. Vi lagde best laks med stekt asparges & paprika, ovnsbakte poteter og råkostsalat som jeg ikke tok bilde av selv om det så veldig godt ut, og vi hadde best stemning. Vi så hyggelig film, og vi hadde det hyggelig. Stjerneskudd. Hunder som ikke er redde for fyrverkeri gjør dessuten overgangen til det nye år mye lettere.

Jeg hadde kjole på, men du ser den ikke;

——

Dessuten må nyttårsaften/natt til 1. januar være den eneste dagen man finner det meget passende å begynne og pusle et 500-brikkerspuslespill klokken tre. Puslespillet var forresten maks irriterende, alle brikkene hadde lik form, jo, og hadde passet sammen hvis mønsteret ikke hadde vært der. Heldigvis kostet det bare tjue kroner.

• Jeg kan selv få lov til å passe på at smørpakka mi ikke ser ut som en slagmark etter hvert måltid, og ingen gjør kantene ekle. Det med kantene gjelder forsåvidt også syltetøyet.
• Når jeg legger klær i vaskemaskinen risikerer jeg ikke at det blir rosa/krympet/ødelagt av borrelåser eller noe liknende. Og jeg kan vaske ullmaskiner uten å måtte informere hele husstanden om det
• Hvis jeg vil ha eplejuice, kjøper jeg det, og hvis jeg vil ha appelsinjuice, så dropper jeg selvfølgelig eplejuicen til fordel for appelsinjuicen. Og jeg kan fylle kjøleskapet mitt med ting jeg ikke er lei av for øyeblikket, eller ting jeg impulsivt får lyst på.
• Mamma trenger ikke å varsles to dager i forveien ved overnattingsbesøk, og det er ingenting som heter at overnattingsbesøk er uakseptabelt når det er skole dagen etterpå.
• Venner trenger ikke å gå når vi skal spise middag, eller hva det nå het. Dessuten kan de også tillate seg å komme senere når jeg bor alene, eller, jeg inviterer, men ja.
• Ingen bestemmer at jeg ikke får høre på den musikk jeg vil, når jeg vil. Hvis jeg føler for det, kan jeg til og med synge med.
• Macen kan stå på døgnet rundt uten at det blir mast om å skru den av fordi jeg har sittet for lenge. Nei, mamma, man trenger ikke å sitte foran macen hele tiden, selv om den står på.
• Ingen ser rart på meg hvis jeg går naken ut av badet fordi jeg har glemt å hente noe jeg trengte.
• Vil jeg ha kake, baker jeg kake. Dessuten kan jeg spise hele alene, uten å føle at jeg må dele med de jeg bor sammen med. Det samme gjelder igrunnen sjokolade, og jeg får jo dårlig samvittighet hvis jeg gjemmer den/later som om jeg ikke har.
• Yndlingsplassen i sofaen er min. Og det samme med rundt kjøkkenbordet, i vinduet eller andre steder jeg måtte få lyst til å befinne meg.

Mine grunner, av de som surrer mest oppi hodet mitt akkurat nå, hvertfall. Kanskje kommer en liste, dog på et senere tidspunkt, over ting jeg misliker med å bo alene også en gang.
Inntil da; jeg bruker det fantastiske taggebegrepet (æsj, skyt meg), og utfordrer deg som bor alene til å lage liste over ti ting du liker godt med å bo alene. Yay.

Det var en gang seksti københavnske unge som skulle på tur til Nord-Sjælland for å bli kjent med hverandre. Humøret var jevnt over ganske godt, men sank da de skulle gå litt vel langt. Heldigvis var det et bakeri på veien. Byungdommen var våkne hele natten, badet og lo og hadde det veldig fint, til tross for at de færreste hadde vært på et sted lengre vekk fra sivilisasjonen før.

Jeg vet hvor Odasvej er.

Skolen har startet, jeg er mindre på internett, jeg er mye ute i det deilige været, jeg har fått mange nye venner, jeg bruker mindre penger, jeg lager bedre mat, jeg drikker mer vann, jeg er i ferd med å gå lei av blogging, og jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å slutte likevel.

Ha det fint, folk, og hvis dere passer på dere selv, så skal jeg passe på meg.